Det gode arbeidslivet utfordres av uoversiktlige organisasjonsformer, utstrakt bruk av innleie- og bemanningsforetak, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Hvis denne utviklingen får fortsette, vil det føre til et løsarbeidersamfunn med mindre trygghet og mindre innflytelse for arbeidstakerne, og der lønningene presses nedover.
Etter 2,5 år i et norsk bemanningsselskap så den polske elektrikeren Jakub ikke noen annen mulighet enn å slutte og komme seg vekk. Denne bransjen er på flere måter som moderne lovlig slaveri å regne, sier han i dag.
Siden 2011 hadde Jakub fra nord-østlige Polen hadde vært i Norge i perioder og arbeidet som sesongarbeider. I slutten av 2018 ønsket han å få seg mer permanent arbeid. I og med at han tidligere hadde arbeidet som elektriker hjemme i Polen og Storbritannia – søkte han jobb i et norsk bemanningsforetak som operer i elektrobransjen. Det lyktes, og han ble ansatt som «hjelp – elektro».
– Da jeg ble ansatt hadde jeg så å si ingen kjennskap norsk arbeidslov eller avtaleverk. Jeg ble bedt om å skrive under på ett sett med regler som jeg ble fortalt var i tråd med norsk lov. Det viste seg etter hvert at dette ikke var sant, sier Jakub.
Han forteller om hvordan selskapet i alle hovedsak betalte standard timelønn og systematisk enten unnlot å betale overtid eller betalte mindre enn arbeidstakerne hadde krav på.
– Det var i tillegg nesten umulig for oss å kontrollere hva fikk betalt for, fordi det ikke var spesifisert på lønnsslippene vi fikk. Første året fikk jeg ikke betalt helligdagsgodtgjøring, verken for 1. mai og 17. mai eller andre helligdager. Først da dette ble tatt opp av EL og IT fikk vi helligdagsgodtgjøring med stor forsinkelse.
Etter en tid i selskapet og ny kunnskap om det norske arbeidsregelverket bestemte Jakub seg for å si ifra. Ikke bare på vegne av seg selv, men også andre på arbeidsplassen.
– Jeg var en av de som overbeviste de andre om si nei til å bli igjen på byggeplassen etter arbeidstid hvis vi ikke fikk betalt overtidstillegg. Det virket. Jeg oppfordret også kolleger til å fagorganisere seg. Dette ble ikke godt mottatt av arbeidsgiver, og jeg opplevde å bli flyttet fra prosjekt til prosjekt fordi ledelsen opplevde meg som et uromoment, sier han.
Han forteller at mange utlendinger som blir ansatt i bemanningsforetakene er sårbare for å bli utnyttet – og at mange blir det.
– Mange som kommer til Norge vet ingenting om hvordan det norske lovverket er, og stoler blindt på arbeidsgiveren. Mange har jobbet som eksempelvis elektrikere i hjemlandet, men mangler de nødvendige godkjenningene i Norge. Selv om de har kvalifikasjonene, kan det ta mer enn et år å få godkjenningen. De får derfor lavere lønninger som ufaglærte, men det er som regel de som ender opp med å gjøre jobben som elektrikere likevel.
Ifølge Jakub er det ikke bare bemanningsforetakene, men også hvordan enkelte produksjonsbedrifter opptrer innenfor dagens system som er et problem.
– Når vi innleide kom til et byggeprosjekt var det en forventing om at vi skulle kunne alt og at arbeidet skulle gå fort. Samtidig er det jo med oss som med fast ansatte i produksjonsbedriftene, at folk har forskjellig kompetanse og styrker. I tillegg var det slik at innleier enkelt kunne fjerne arbeidere som de ikke likte, uten noen god begrunnelse, sier han. Egne ansatte kunne de aldri ha behandlet på den måten, sier Jakub.
– Man kan f.eks. bli fjernet fra et prosjekt fordi man har diskutert med en arbeidsleder om løsningen av et problem. Sjefen min sa: «Jo mindre du diskuterer, desto lenger vil du få jobbe». I dette bemanningsselskapet var vi bare et nummer for sjefene. Bedriften tok ikke vare på arbeidstakerne.
Mange produksjonsbedrifter vinner anbud på prosjekter som de ikke har nok egne ansatte til å kunne gjennomføre. De baserer seg derfor på innleie på permanent basis. Dette betyr at det oppstår en usunn konkurranse.
Dråpen som fikk begeret til å renne over for Jakub var da han og flere kolleger fra bemanningsselskapet ble sendt for å gjøre en større jobb med strømskinner som hovedforsyning til et stort bygg på oppdrag for en tavlebedrift.
– Dette var en løsning som ingen av oss hadde erfaring med fra tidligere, og ingen visste egentlig hvordan dette skulle utføres. Det var heller ingen fra innleiebedriften til stede for å lede arbeidet. En av sjefene i bemanningsselskapet skulle være bas, og han ga oss beskjed om å gjøre det annerledes enn det sto i montasjeinstruksen. Elementene passet ikke i hverandre, men vi skulle likevel kople dem sammen, og vi fikk hele tida kjeft og var under press for at vi ikke jobbet fort nok. Store deler av tida var det bare personer som var ansatt som ufaglærte til stede på jobben.
Ifølge Jakub gav han beskjed om at dette var en jobb de ikke kunne gjøre – og at det ville være en sikkerhetsrisiko å gjøre jobben i strid med instruksen, slik de hadde fått beskjed om. Jakub ba om å bli flyttet over til et annet prosjekt, men fikk avslag på det.
– Jeg ble utsatt for mobbing fra bemanningsselskapet. De krevde at jeg skulle gjøre noe som var umulig. Jeg ble fortalt hvor elendig og udugelig jeg var og ble truet med enda lavere lønn enn jeg hadde som ufaglært, og med oppsigelse, sier Jakub.
Etter lang tid har Jakub endelig fått godkjenning som faglært elektriker fra DSB. Men i 2,5 år har han jobbet med lav lønn som ufaglært, samtidig som han ble satt til å gjøre faglært arbeid.
I dag er Jakub arbeidssøker – og håpet er å etter hvert få seg jobb i en norsk elektrobedrift.
– Jeg mener bemanningsbransjen bør forbys – i alle fall underlegges en strengere kontroll og regulering. Denne bransjen er på flere måter som moderne lovlig slaveri å regne
Arbeidsgiveren hevdet feilaktig at kunder var misfornøyde med den polske elektrikeren. En av kundene mente ifølge bemanningsbyrået blant annet at han gikk for ofte på do.
I 2012 forlot Piotr frivillig jobben som elektriker i Norge første gang. Han var i sjokk over nyheten om at legene hadde funnet kreft i tykktarmen hans, og ønsket å reise hjem til Polen for å få behandling. Behandlingen varte i 2,5 år og bestod av en omfattende operasjon og påfølgende stråle- og cellegiftbehandling. Med sykdommen under kontroll ville han tilbake til Norge å jobbe. Han fikk jobb i et norsk bemanningsselskap.
– De første to-tre årene var det bra å jobbe der. Jeg hadde nok jobb og betalingen ble gjort i tide og var i tråd med det jeg forventet. Problemene begynte da jeg i en kort periode måtte benytte meg av tre egenmeldingsdager og var sykemeldt i en periode på åtte dager. Da jeg etter en ferie i Polen måtte benytte med av egenmelding sa de at det ville de ikke betale, fordi deres interne retningslinjer ikke tillot det, sier Piotr.
Dette førte til at Piotr satte seg inn i retningslinjene for egenmelding – og han fikk også en bekreftelse fra NAV på at det ikke var noe som heter «interne retningslinjer» når det kommer til dekning av egenmelding i Norge.
– Da betalte de, men de svarte også med å sette meg ned i lønn. Jeg skulle nå arbeide for ei lønn som var lavere enn kolleger i samme firma med lavere ansiennitet enn meg. Det endte jeg opp med å gjøre i åtte måneder.
– Hvorfor gjorde de dette, tror du?
– Jeg oppfattet det som en trussel eller advarsel om ikke å benytte sykemelding eller egenmeldinger. Det var en generell greie som skjedde i firmaet der. Jeg har hørt om flere som fikk samme behandling, sier han.
Etter å ha arbeidet med ny og lavere lønn i åtte måneder bestemte Piotr seg for å si ifra. Han ville ha lønna han arbeidet for tidligere. Arbeidsgiver svarte først med å hevde at innleier ikke betalte høyere lønn på prosjektene han ble tildelt.
– På et tidspunkt sa jeg; da tar jeg ikke det nye oppdraget. Da gikk de med på å sett lønna opp 10 kr timen på mitt neste oppdrag.
Dette oppdraget skulle bli kortvarig – nærmere bestemt 2,5 dager. I løpet av disse dagene hjalp han med å trekke kabler av store dimensjoner og å bære fordelingsskap til fire ulike etasjer. Allikevel ble han tatt av prosjektet. Angivelig fordi han ikke arbeidet fort nok – at oppgaver han ble bedt om ikke ble utført. Det var også et problem at han gikk for ofte på do.
– Jeg jobbet ikke noe annerledes på dette prosjektet enn jeg vanligvis gjorde. På et tidspunkt fikk jeg beskjed om at jeg ikke jobbet fort nok, og dersom jeg ikke skjerpet meg ville jeg bli fjernet. To timer etterpå fikk jeg beskjed om å forlate prosjektet. Jeg fikk ingen anledning til å forklare, og det virket som det hele var avtalt spill mellom bemanningsbyrået og innleieselskapet. Det oppfattede budskapet var: «Er du vanskelig, er det dette som skjer.»
64-åringen forteller at han normalt kunne kontrollere bivirkningene fra tarmkreftbehandlingen ved hjelp av medisiner, slik at de ikke skapte problemer for han i utførelsen av jobben i Norge. Da Koronaen stengte grensene i 2020 ble det vanskeligere å komme seg til Polen for å få tak i disse medisinene. Derfor måtte han oftere på do under dette prosjektet. Det forklarte han også for sjefen i bemanningsbyrået da han ble innkalt på drøftingsmøte etter aml § 15-1 – tre dager etter at han ble bortvist fra prosjektet.
– Jeg forklarte at jeg noen år i forveien hadde gjennomgått en alvorlig operasjon og strålebehandling. Jeg var veldig ærlig om sykdomsbildet. Sjefen påstod at det var flere kunder som hadde klaget på meg. Det fant jeg merkelig og ba om å få dokumentasjon på det. Da ignorerte han meg bare og avsluttet møtet
Dagen etter dette møtet fikk han oppsigelsen tilsendt på mail.
Piotr er medlem i EL og IT Forbundet og i et forhandlingsmøte hevdet forbundet at oppsigelsen var usaklig og krevde at Piotr fikk jobben tilbake. Med seg i møtet hadde forbundet blant annet en uttalelse fra en arbeidsleder i en av produksjonsbedriftene som bemanningsbyrået hevdet hadde klaget på Piotr. Arbeidslederen uttalte at det ikke var tilfelle.
Oppsigelsen ble trukket tilbake under forutsetning av at Piotr jobbet «mer effektivt», men historien ender ikke helt der.
Umiddelbart etter møtet fikk han et nytt oppdrag.
– Dette lå vesentlig lengre unna Oslo enn de oppdragene jeg normalt arbeidet på. En av årsakene til at jeg angivelig fikk klager fra kundene var at jeg snakket for dårlig norsk. På det nye oppdraget var jeg den eneste polsktalende og den eneste fra byrået som skulle jobbe. Det var åpenbart en test – og de håpet nok på å få et nytt argument for hvorfor jeg burde sies opp. Det fikk de ikke, sier Piotr.
På dette prosjektet var innleiebedriften godt fornøyd – og ville at han skulle arbeide i en lengre periode enn først avtalt. Kommunikasjonen gikk uten problemer.
– Det var en god følelse sier Piotr, som arbeidet videre i bemanningsbyrået i ytterligere 8 måneder før han denne sommeren reiste hjem til Polen som pensjonist.
– Det gikk greit det, men den gamle lønna mi fikk jeg aldri tilbake, avslutter han.
Artikkelen er et felles innlegg fra lederne i 24 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner:
Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, leder.
Zero, Jon Evang, fagansvarlig energi.
Greenpeace Norge, Frode Pleym, leder.
Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, leder.
Bellona, Benjamin Strandquist, seniorrådgiver.
WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, generalsekretær.
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen, adm. dir.
Huseierne, Morten Andreas Meyer, generalsekretær.
Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, adm.dir.
Byggenæringens Landsforening (BNL), Jørgen Leegaard, dir. samfunnspolitikk.
Nelfo, en landsforening i NHO, Tore Strandskog, dir. næringspolitikk.
El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, forbundsleder.
Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO), Trond Markussen, president.
Fellesforbundet, Steinar Krogstad, nestleder.
Norsk Varmepumpeforening Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder.
Byggevareindustriens Forening, Jøns Sjøgren, adm.dir.
Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, leder politisk avdeling.
Elektroforeningen, Frank Jaegtnes, adm.dir.
Rørentreprenørene Norge, Marianne W. Røiseland, adm.dir.
VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi, Thor Lexow, adm.dir.
Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, daglig leder. Norske Trevarer, Hilde Widerøe Wibe, daglig leder.
Norsk solenergiforening, Jarle Sørås, styreleder.
Norges Vel, Ragnhild Bjelland-Hanley, seniorrådgiver.
Mer effektiv energibruk er et kinderegg som kan spare urørt natur, kutte klimagassutslipp og gi husholdninger og bedrifter lavere strømregning, skriver 24 interesse- og miljøorganisasjoner i et felles debattinnlegg.
– Jeg mener vi skal gå all in for å få ned energibruken, sa Espen Barth Eide (Ap) under en debatt med Tina Bru (H) på Arendalsuka. Det er ambisjoner som må glede alle partiene på rødgrønn side.
Vi tror på mer effektiv energibruk. Det er et kinderegg som kan spare urørt natur, kutte klimagassutslipp og gi husholdninger og bedrifter lavere strømregning. I tillegg vil energieffektivisering, varmepumper, vannbåren varme og solenergi være god distriktspolitikk, skape mange nye arbeidsplasser og øke standarden i boligmassen.
Energitiltak i bygg gir rask sysselsettingseffekt, og bidrar til å utløse privat kapital til investeringer – noe som er helt nødvendig for å nå klimamålene.
For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn må vi erstatte over 100 TWh fossil energibruk innenfor transport og industri, og i tillegg må vi legge til rette for å etablere ny, klimavennlig industri i Norge. Vi trenger derfor ny politikk for å skaffe fornybar strøm til å gjennomføre dette grønne skiftet.
De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nær 20 TWh, om lag det dobbelte av Oslos årlige kraftforbruk. Energieffektivisering medfører ikke nye naturinngrep, men skaper aktivt klimaengasjement fra norske boligeiere.
Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Målet ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016, og gjentatt i den nye energimeldingen som ble lagt frem i juni 2021. Det har mellom disse to energimeldingene gått fem år, uten at regjeringen har lagt fram en handlingsplan med virkemidler for hvordan dette målet skal nås.
Allerede i mai 2017 fikk Senterpartiet et samlet storting med på tydelige krav:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
I stedet for å følge opp dette enstemmige vedtaket, har regjeringen svekket insentivene og virkemidlene for energieffektivisering og egenproduksjon av solenergi. Regjeringen har:
Når vi skal løse både naturkrisen og klimakrisen, er energieffektivisering en viktig del av løsningen. Vi må sørge for at bygninger, transportmidler og industriprosesser blir mer energieffektive. Da har vi ikke råd til sløsing og ineffektiv bruk av ren fornybar energi.
Som en del av koronakrisepakken har EU satt seg mål om å renovere og energieffektivisere 35 millioner bygninger, og skape 160 000 nye grønne jobber i byggebransjen innen 2030. EU satser på energieffektivisering for å kutte klimagassutslipp og skape nye jobber.
Det bør også den norske regjeringen gjøre etter valget.
Dagens regjering har åpnet for midlertidige ansettelser også der det er behov for faste stillinger. Det gir ikke flere arbeidsplasser, bare flere utrygge jobber, og det gir arbeidsgiver større makt over arbeidstakerne. Særlig unge får problemer med å skaffe seg fotfeste i arbeidsmarkedet.